Kunnskap
Fylkes- og kommunepolitikere trenger kunnskap for å ta gode beslutninger om økonomiske rammer for tilbudet og hvilke brukergrupper som skal prioriteres.
AtB er blitt bedt av Trøndelag fylkeskommune om å evaluere kollektivtilbudet i dagens Trondheimsområdet.
Om kollektivtilbudet i Trondheimsområdet
Dagens tilbud per januar 2024 er evaluert. Vårt sammendrag inneholder drøftinger av muligheter og forbedringer for økt bærekraft. Informasjonen bygger på AtBs egne analyser undersøkelser, samt kunnskap og kompetanse på drift av kollektivtransporten.
Sammendrag
- AtBs kollektivtilbud i Trondheimsområdet bidrar til å nå bærekraftsmål og nullvekstmålet. Antall påstigninger med buss var nesten 40 millioner i 2023 som er en økning på 16,2% fra 2022.
- Passasjertallet i 2023 har spart miljøet for 288 000 tonn med klimagassutslipp hvis passasjerene hadde kjørt el-biler i stedet for å ta buss, og 496 000 tonn klimagassutslipp hvis alle hadde kjørt fossildrevne biler i stedet for å ta buss. Forskjellen i klimafotavtrykket er beregnet ut fra 1,6 passasjerer i hver bil.
- Det er potensial til å minske klimafotavtrykket til kollektivtilbudet i Trondheimsområdet. Dagens busspark som kjører i Trondheimsområdet har et ca. klimagassutslipp på totalt 34 400 tonn i 2023 (uavhengig av antall passasjerer). Det er 36 el-busser og 126 busser som går på biogass i Trondheimsområdet av totalt 324 busser.
- Med dagens busser og ruter er det på noen linjer på enkelte tidspunkt og dager høyere klimagassutslipp enn hvis samme antall personer hadde reist med egen bil.
- Det er potensial til å minske klimafotavtrykket til kollektivtilbudet i Trondheimsområdet. Dagens busspark som kjører i Trondheimsområdet har et ca. klimagassutslipp på totalt 34 400 tonn i 2023 (uavhengig av antall passasjerer). Det er 36 el-busser og 126 busser som går på biogass i Trondheimsområdet av totalt 324 busser.
- Det er ytterligere potensial til å forbedre universell utforming på f.eks. knutepunkter og holdeplasser for å legge mer til rette for bruk av kollektivsystemet for brukergrupper med funksjonsnedsettelse for derved å utjevne sosiale forskjeller.
- Kollektivtilbudets passasjertall i 2023 gir grunnlag for å beregne at det har bidratt med 24,7 millioner færre bilturer. Dette hvis disse passasjerene i stedet hadde kjørt egen bil og det har vært 1,6 passasjerer i hver bil.
- Kapasitetsutnyttelsen i kollektivtilbudet i 2023 var på 40%, så det er fortsatt et potensial til å overføre persontransport fra personbil til kollektivt med dagens tilbud. Det er selvsagt store forskjeller pr rute og tid på døgnet.
- I årene foran oss er markedspotensial for mer bruk av kollektivtilbudet størst i østlige bydeler i Trondheim.
- Kapasitetsutnyttelsen i kollektivtilbudet i 2023 var på 40%, så det er fortsatt et potensial til å overføre persontransport fra personbil til kollektivt med dagens tilbud. Det er selvsagt store forskjeller pr rute og tid på døgnet.
- Dagens nettverksmodell og metrobussystem, som utgjør rutebusstilbudet, er det beste utgangspunktet for å videreutvikle kollektivtilbudet til ytterligere å nå bærekraftsmål. Utregninger viser at det er flere påstigninger i dagens nettverksmodell enn i rutesystemet som var før 2019.
- Passasjertallet i 2023 har spart miljøet for 288 000 tonn med klimagassutslipp hvis passasjerene hadde kjørt el-biler i stedet for å ta buss, og 496 000 tonn klimagassutslipp hvis alle hadde kjørt fossildrevne biler i stedet for å ta buss. Forskjellen i klimafotavtrykket er beregnet ut fra 1,6 passasjerer i hver bil.
- Kollektivtilbudets bidrag til å nå nullvekstmålet må være slik at det kan tåle 5% vekst i passasjerer hvert år. Viktige innsatsfaktorer som er drøftet her for et framtidig bærekraftig mobilitetstilbud er:
- Solide og kompetente operatører som har nullutslipps kjøretøy/busser, som er pålitelig i all slags vær, og som har tilstrekkelig og kompetente sjåfører. Det må legges til rette for gode arbeidsforhold for bussjåfører på depot og med hvileboder.
- Depot for busser må utvikles til å imøtekomme nullutslippskrav og benytte muligheter for økt bærekraft på flere måter når det gjelder drift og vedlikehold.
- Kompetanse på og gode systemer for ruteplanlegging for kontinuerlig optimalisering av reiseruter, trafikkstyring av bussflåten og kjøretidsplanlegging i et Trondheimsområdet som hele tiden vil være i endring.
- En opplevd brukervennlig reiseopplevelse som starter når reisen planlegges og avsluttes når brukeren er helt fremme ved målet. I dette inngår opplevelsen av holdeplasser og byttepunkt, men også digitale flater og kanaler som gjør det mulig å planlegge reisen, gjøre det enkelt å betale, og som gjør at brukeren kan stole på mobilitetssystemet. Total, gjennomsnittlig kundetilfredshet for rutetilbudet i 2023 var på 85 av hundre.
- God fremkommelighet for busser og andre kollektive transportmidler, og annen fysisk tilrettelegging i form av infrastruktur for et effektivt kollektivsystem som ivaretar trafikksikkerheten. Det bør framover legges et større trykk på flaskehalser og tiltak i vegnettet for å bedre framkommeligheten for kollektivtrafikken. Dette vil redusere betydelige kostnader.
- Kommunikasjon som påvirker folk til å velge buss/kollektivt fremfor egen personbil.
- AtB må også i årene fremover legge innsats i å følge med på den teknologiske utviklingen på flere felt og tilegne seg kunnskap slik at mobilitetssystemet kan tilpasse seg og utnytte stadig nye løsninger som fører til høyere måloppnåelse, som f.eks. inne kunstig intelligens og dens bidrag til effektivisering og forbedring, annen type mobilitetsmuligheter som mikromobilitet, samkjøring og bildeling, samt automatisering for autonome kjøretøy.
Underlag for sammendraget finner du i notater, dokumenter og vedlegg under.
Evalueringen av, og informasjon om, dagens mobilitetstilbud og -system i Trondheimsområdet består i hovedsak av følgende dokumenter: